Regjeringen, SV og en rekke andre partier har støttet et forslag om å forby reklame for usikret kreditt (kredittkort) og forbrukslån.

Stortinget har i det siste behandlet et representantforslag om å stanse urettferdig gjeldsinnkreving fra det offentlige. Dokument 8:5 S (2023-2024), Innst. 81 S (2023-2024).

Denne representantforslaget har innholdet mange ulike forslag, der i prinsipp alle fleste forslagene har kommet fra SV og Rødt. De har blant annet blitt lagt opp et forslag om å forby bruk av eksterne, kommersielle inkassoselskaper for offentlige virksomheter og fremme en ny inkassolov. I tillegg har det også blitt lagt frem en rekke andre forslag som blant annet å innføre rentetak i Norge i 2024, innskrenke mulighetene for å kreve boliger tvangssolgt på bakgrunn av mindre inkassokrav. Totalt har det vært gjennomgått over 10 forslag.

Det ene forslaget som fremmet var å innføre forbud mot markedsføring av kreditt (usikret lån) og forbrukslån.

Det eneste forslaget som ble vedtatt, er forbudet mot markedsføring av kredittkort og forbrukslån.

Alle forslagene ble votert ned med ganske så stor majoritet uten det ene forslaget som ble votert for. Det eneste forslaget som fikk majoritet var forslaget om å innføre forbud mot kredittkort og forbrukslån.

Vi vet ikke per i dag om regjeringen kommer til å følge opp dette forslaget. Noen aktører i markedet hevder at argumentasjonen bak forbudet har mangler, en påstand som det er lett å være enig med.

Argumentasjonen for forbudet virker feilaktig.

Det blir fremført av blant annet Andreas Sjalg Unneland (SV) at vi lever i noe de kaller «dyrtid», dette henvises til at vi lever i en dyr tid. Her kan vi anta at de snakker om renten. Sett i et historisk perspektiv lever vi ikke i en dyr tid men har motsatt levd i en tid med unormalt lav rente i mange år.

Argumentet han kommer med er at vi lever i et system der man får høy rente på forbrukslån med aggressiv markedsføring av kreditt og forbrukslån der man gir disse lånene skylden for at folk har fått dårligere råd. Hvis vi ser på endringene i renten og statistikken så finner vi ganske kjapt ut at det store problemet er økningen i boliglånrente.

Boliglånene er det største problemet.

Forbruksgjeld er selvsagt et problem for noen men det største problemet med en økte renten er at boliglånene har blitt mer enn dobbelt så dyr på 2 år. Dette er det største problemet. Veldig mange flere har boliglån enn forbrukslån. Norges største bank DNB sin boliglånrente låg i Januar 2022 på 2,65%,hvilket vi kan se på historiske priser hos Huseierne. I dag (desember 2023) ligger DNB sin boligrente på 6,05%. Siden Januar 2022 har altså DNB sin boliglånrente gått fra 2,65 til 6,05% hvilket er en økning på 166%, det vil si at renten er mer doblet seg på kun 23 måneder.

Dyrere boliglån har tvunget mange til å ta opp forbrukslån

Mange har havnet i boligskvis. Hvis du ikke klarer og betjene ditt boliglån og ikke vil selge din bolig kan du må du ta opp gjeld for å betjene boliglånet. Hvis du allerede har maks belåning i boliglånet kan du ikke få ut mer penger på boligen. Dette har drevet på forbrukslån og dyrere kreditt med nye løsninger som refinansiering med bolig som sikkerhet.

Problemet er at hvis boligen din har gått ned i verdi og er i dag verdt mindre enn ditt boliglån kan du ende opp med å sitte med gjeld kvar etter at du har solgt boligen. Hvis du selger din bolig og sitter kvar med gjeld vil du havne i en meget ugunstig økonomisk situasjon. Det vil da være mye vanskeligere for å få lån igjen og må da mest sannsynlig leie bolig. På grunn av denne problemstillingen satser mange på å heller låne penger for å kunne beholde sin eksisterende bolig. Dette er det største problemet med den økte renten.

Renten på forbrukslån har knapt økt i løpet av de siste to årene, mens boliglånsrenten har økt med over 150%.

Renten på boliglån har gått over 150% siden Januar 2022, mens den gjennomsnittlige renten for usikret kreditt har stått i det nærmeste still. Når man hører regjeringen snakke om forbrukslån høres det ut som at dette er det store problemet. Det vi kan se når vi ser på de reelle tallene er at den gjennomsnittlige renten på forbrukslån i Norge i November 2023 var på 15,06% i følge gjeldsregisteret sine nøkkeltall. Den gjennomsnittlige renten på forbrukslån i Januar 2022 var på 14,19%. Dette betyr at den gjennomsnittlige renten på forbrukslån de siste 23 månedene har stått nesten still.

Den gjennomsnittlige renten på forbrukslån har kun gått opp med  forbrukslånet har kun altså gått opp med 6,2% siden Januar 2022, hvilket motsvarer mindre enn 1 prosentenhet. Den desidert største økningen i utgifter for vanlig folk siden Januar 2022 står boliglån for.

Sunniva Dahle
Sunniva Dahle
Artikkel Dato:
15/12/2023
Vi bruker cookies; google analytics og google ads til å føre brukerstatistikk og markedsføring.